Isen smelter. Se for deg et land der misæren er total og har vært det i flere tiår; nød, sult, fattigdom, overgrep og krig. Noen fredsavtaler lykkes, mens andre feiler. En ting disse landene har til felles er mangelen på noe som holder det sammen på en rimelig rettferdig måte, et reisverk. Velfungerende institusjoner og markeder, tillit, fri presse, ok forhold til naboene, en rettsstat og tilgang til grunnleggende varer og tjenester.
Ok, dette er ikke en blogg om statsvitenskap, internasjonale relasjoner eller økonomi, så jeg går snart over til havet. Hvor komplekst det enn er, virker det uansett håndgripelig å se for seg å kunne sette i stand slike land. Men inntil det skjer detter landet fra hverandre.
Sånn er det blitt med isdekket på kloden. Den er i ferd med å gå i oppløsning. Isen smelter. Akkurat som isen i vårløsningen som brekker av og renner bort. Men vi kan ikke snakke med isen og få den til å ta seg sammen. Igjen er det den uhåndgripelige CO2-en vi ikke kan se, høre, ta på eller putte i munnen vi må til livs.
Les mer: Isen er i ferd med å glippe for oss
